Suez Canal by Port Said, Egypt. A ship is lifted from the canal a few months after the Suez Crisis. January 1957.
FN og Suezkrisen
Jørgen Grinde dro til Midtøsten i en periode preget av omveltning og konflikt. Grindes fotografier viser at FNs militære og humanitære tilstedeværelse var tett sammenvevd, og bildene byr da også på en kontekst som man sjelden ser i fotografier fra den tiden.
Etter krigen i 1948, ble Palestina delt i tre enheter: Israel, den nye staten, og de to nye geografiske områdene Vestbredden, under jordansk administrasjon, og Gazastripen – et sterkt redusert område som før krigen var del av det større geografiske området «Gaza-distriktet», men som nå lå under egyptisk administrasjon ved president Gamal Abdl Nasser.
Høsten 1947 var innbyggertallet i Gaza 80 000. Etter krigens slutt var innbyggertallet tredoblet(240 000). Flertallet i Gaza var dermed palestinske flyktninger som hadde flyktet fra andre deler av Palestina – landet om ikke lenger fantes på kartet.
I juli 1956 nasjonaliserte Egypt Suezkanalen. Som en reaksjon gikk Frankrike, Storbritannia og Israel til angrep den 29. oktober for å hindre egyptisk kontroll over kanalen. Dermed okkuperte israelske tropper både Gaza og Sinaihalvøya. Sovjetunionen truet med å gripe inn, mens FNs generalforsamling krevde våpenhvile. USA presset imidlertid på for at de tre landene skulle trekke seg tilbake. England og Frankrike trakk seg derfor ut, mens den israelske hæren ble værende i Gaza og Sharm al-Sheikh.
Den 3. november 1956 drepte israelske soldater mellom 200-300 palestinere i flyktningleirene Khan Younis og Rafah. Ifølge israelske myndigheter, skjedde dette på grunn av militære motstandsgrupper – den palestinske fidayeen – noe flyktningene benektet. Ifølge øyenvitnefortellinger var aksjonen en regelrett massakre.
Den 2. og 5. november 1956, vedtok FNs Generalforsamling å sende inn en fredsbevarende styrke (UNEF) for å overvåke våpenhvilegrensen i Gaza samt den internasjonale grensen til Egypt i Sinai, en buffer mellom Israel og Egypt. Dette var FNs første fredsbevarende styrke, og den talte på det meste ca. 6000 soldater. I mars 1957 trakk Israel seg ut av Gaza og Sharm al-Sheikh, og den egyptiske administrasjonen kom tilbake. Grinde var i regionen både vinteren 1956-57 og våren 1959, og erfarte derfor konflikten tett på.
I mai og juni 1967 erklærte Egypt at de ikke godtok UNEFs tilstedeværelse, og kort tid etter brøt Junikrigen, også kalt seksdagerskrigen, ut.
I de samme filmrullene hvor vi finner de fleste av bildene av UNRWA og palestinske flyktninger, ser vi også at Grinde dokumenterte arbeidet til UNEF, FNs fredsbevarende styrke. Fotografiene hans viser alt fra møter mellom soldater og palestinere til demonstrasjoner i gatene og klasserom med bilder av Egypts president Gamal Abdel Nasser hengende over tavlen. Fotografiene plasserer derfor flyktningene midt i historien – om ikke som skapere av den, så i alle fall som objekter.
![[object Object]](/exhibition/mer-enn-det-humanitare-blikket/_next/image?url=https%3A%2F%2Fcdn.sanity.io%2Fimages%2Fuq1i6n3f%2Fproduction%2Fa8811496b479397fe47e842d96a27daa9fcb232e-1024x721.jpg&w=3840&q=75)
